NESK-samling Nøsen i Palmehelgen 2018

Vi kjøler oss ned med en oppsummering fra vinterens samling på Nøsen. NESK avd. Valdres, øvre Hallingdal og Hemsedal arrangerte kurs og treningssamling på Nøsen i Vestre Slidre 23. – 25. mars i år. 34 hunder startet under samlingen. Fuglebestanden i terrengavsnittene var noe ujevn. Enkelte steder godt med fugl andre steder sparsomt. Føret for hundene varierte også. Stedvis tung snø, andre steder avblåst hvor flere av hundene kunne søke i gode og terrengdekkende slag. Fredag ble en kald dag med noe vind. Alle deltagerne var forberedt. Under de påfølgende dagene steg temperaturen merkbart og det ble triveligere både for hunder og førere. Noen av deltagerne har deltatt på NESK-kursene i flere år hvilket kan tyde på at de setter pris samlingen, at den er godt organisert og gir utbytte for hunder og deltagere. Veiledere under samlingen var Åke Rosén alle tre dagene, Grete H. Sætrang lørdag og Anne-Grethe søndag.

Åkes rapport:
I tre dager observerte jeg flere interessante hunder det var en fornøyelse å følge i fjellet. Blant unghundene Kristin Kirkebys KV Lucky Liss med sin raske aksjon og høye hodeføring. ES Miss Mille, tilhørende Even Henriksen, fremdeles noe uerfaren og opptatt av makker, men en glad hund. Fører ble anbefalt å finne et ukvemsord, som en lav knurring, når Miss Mille bevisst oppsøkte makker. Siste dagen Miss Mille var ute så vi at ukvemsordet begynte å virke og selvstendigheten økte. ES Uno med fører Hans Rishovd, en ettåring som søksmessig var født ferdig imponerte de to dagene han gikk i fjellet. Sterk og samarbeidsvillig. Fører hadde en tendens til å følge efter hunden. Vi tok tak i dette og fører fant ut at han kunne stole på hunden og begynte å gå langsomt. Uno var en av de ypperligste unghunder jeg har sett i vinterfjellet på mange år. Åsmund K. Høibys ES Gyda var også en tiltalende hund. Til å begynne med noe forsiktig, men la seg senere langt ut og ble til tider lenge borte i uoversiktlig lende. Vi hadde avsluttet dagen på Flya. Straks før vi kom til Nøsen fjellstue med Gyda i bånd, begynner hun å avansere. Lenger fremme ser vi en stor tiur. Gyda tar stand og reiser fuglen som letter for så å lande efter 15 meter. Vi returnerer til skisporet. Senere forteller vertskapet på fjellhotellet at tiuren har holdt til der i flere år.

Blant de eldre hundene var Sveinung Hartvedts Br Chilla med oss i tre dager sammen med sin entusiastiske fører. Vi så tydelig at Chilla ble mer jaktlysten og virkelig tok tak i terrenget under disse dagene. En sjarmerende hund. Inger Hepburn-Jensens ES Troll viste seg som en på alle måter utrolig flott hund. Det ikke var lenge siden hun overtok Troll. Inger fortalte meg at hunden, ifølge tidligere eier, ikke holdt mål som prøvehund. Inger må ha tilført hunden mye. Hun hadde en tendens til å følge efter hunden og ble anmodet om å selv bestemme søksopplegget ved å gå midt i terrenget, langsomt, og det virket. En fremragende søker, både på åpne flater og i tettere terreng.  Troll oppførte seg som den beste VK-hund. Fant fugl i nesten hvert slipp og behandlet dem eksemplarisk. En hund jeg meget gjerne ville hatt selv.

 

Gretes rapport:
Vi gikk ut en gruppe på 6 i den lavere delen av terrenget med 6 ekvipasjer. Noen med lang erfaring og andre som kom for å lære. Det var tungt føre, men flere av hundene kom seg ut i et meget respektabelt søk. Vi jobbet med vindbruk, lese og føre hunden. Ekvipasjene fikk i oppgave å observere hundene i slipp og ta frem en positiv ting og en ting det kan jobbes videre med. På den måten fikk alle med seg hjem noe å jobbe videre med. Det var dessverre litt lite fugl i terrenget, men flere av hundene kom i fugl.

Anne-Grethes rapport:
Søndag var det strålende vær og 8 AK hunder var med ut i partiet. Vi valgte å gå ut høyt i terrenget siden det var sparsomt med fugl i de lavere områder dagen før.  Hundene jeg hadde med ut var alle engelsk settere: Fang  –  Ronja – Sala-  Lago –  Mac –  Storm-  Fjellrapp –  Zio. Hundene var i alderen 2 til 9 år. Både hunder og eiere var erfarne og førte sine hunder meget godt. Det var stedvis tungt føre, men på høydedrag og fjellsider var det muligheter for riktig å få opp farten. Hundene la seg ut i erfarne medvind- og motvindsøk og fikk med seg mye terreng. Førerne var flinke og trengte ikke mye veiledning for å få ut det beste i sine hunder. Vi hadde både stand og medvindstøkk før vi tok lunsj i det nydelige været.  For å få maksimalt ut av terrenget og mye slipptid for hundene valgte vi å dele gruppen i to etter lunsj. Knut Persson med Sala har hytte i nærheten og var meget kjent i området. Vi ble derfor enige om at han ledet en gruppe og organiserte slippene. Vi delte oss derfor i to, en gruppe til høyre og en til venstre. Så skulle vi møtes igjen etter en stund.

Rett etter at vi hadde delt oss fikk vi mange fuglesituasjoner. Enkelte hunder fikk nok rett og slett for mye fugl så det kokte litt over. Men vi hadde også flere nydelige stand med ro og reis. Blant annet kan nevnes Fang som vi så i stand inne i en bjørkeskog. Fører var ikke å se. Hunder på partiet ble leid opp for å sekundere. Det varte og rakk og fører viste seg ikke.  Til slutt var det en kamerat av fører som tok fram mobilen og ringte og lurte på om fører var langt unna siden hunden hans hadde stått i stand svært lenge. Fører kommer etter en tid fram til situasjonen og Fang viser oss en villig reis og komplett ro. Summert opp: Stedvis meget tett med fugl, alle hundene var gode søkere,  gode  fuglebehandlere og vil helt sikkert gi sine eiere mange gleder i årene som kommer.