Fra fersk unghundeier til jaktprøvedeltaker – sammen hele veien

Kan terskelen inn i jaktprøvesporten bli litt lavere dersom man slipper å ta steget alene? Det ønsket vi å finne ut da vi i samarbeid med NESK startet kurset «Ny med unghund på jaktprøve». Sju unghunder og deres førere har fulgt hverandre fra de første dressurkveldene i mai til startstreken på Bygdinprøven. Underveis har det vært læring, frustrasjon, latter, fugl, nye vennskap – og noen ganske sterke øyeblikk.

For mange som får sin første fuglehund, kommer nysgjerrigheten på jaktprøver ganske naturlig. Samtidig kan veien fra unghund hjemme til opprop i fjellet virke lang.

Det var nettopp denne terskelen vi ønsket å gjøre lavere. I stedet for et enkeltstående kurs ville vi følge en liten gruppe ferske fuglehundeiere hele veien – fra dressur og teori på våren, via felttrening og fuglekontakter, til deres første jaktprøve.

Sju unghunder – én motivert gjeng

I mai møtte vi sju unge engelske settere og deres eiere. Flere par deltok sammen om hunden, og felles for alle var at de var ferske i jaktprøvesammenheng – og skikkelig motiverte.

Gjennom to teorikvelder og fire dressurtreningskvelder jobbet vi med grunnleggende dressur, samarbeid mellom hund og fører og forberedelser til livet i fjellet.

Samtidig forsøkte vi å avmystifisere jaktprøvesporten. Hva ser dommeren etter? Hva er et godt søk? Hvordan fungerer et parti? Og hva forventes egentlig av en hund i unghundklassen?

Da sommerferien kom, fikk deltakerne hjemmelekser. Nå måtte jobben gjøres hjemme.

Så kom fuglene …

I august møttes vi igjen på Långtora Hund og Jakt utenfor Enköping. Nå skulle dressuren testes der det virkelig gjelder.

Unghundene fikk rikelig med muligheter til å trene på oppflukter, og førerne fikk erfare hvor viktig vårens og sommerens dressurarbeid var.

For når lukten av fugl kommer i nesen, pulsen stiger og instinktene våkner, fungerer ikke nødvendigvis alt like perfekt som på treningsfeltet.

Det ble prøvd, feilet, justert og forsøkt igjen. Små fremskritt ble store seire.

Og kanskje like viktig: Kursgruppen begynte å bli en gjeng.

Finalen på Bygdin

Helgen etter var det klart for det vi hadde jobbet mot siden mai: den første jaktprøvestarten.

På Bygdin ble vi tatt særdeles godt imot av prøvekomitéen til Øystre Slidre JFF og fikk bo samlet med sekretariat og dommere på flotte Fagerstrand. Fredag fikk vi et eget anleggsparti i fjellet, der unghundene fikk prøve seg på både ryper og makker før alvoret dagen etter.

På kvelden samlet vi oss til Tex Mex-middag, latter, historier og høytidelige – og noen mindre høytidelige – kåringer og premier for prestasjoner gjennom kurset.

«For dette kurset handlet aldri bare om premier. Det handlet om utviklingen underveis.»

Fire slipp og stadig større mestring

Lørdag morgen sto hele kursgjengen klar på samme parti sammen med en positiv og inkluderende dommer som møtte våre ferske deltakere akkurat slik vi hadde håpet.

Alle unghundene presterte på et nivå som gjorde at de fikk minst fire slipp hver.

Rypene glimret dessverre stort sett med sitt fravær, og ingen lyktes med tellende fuglearbeid. Men fra slipp til slipp skjedde det noe.

Søket ble bedre. Førerne ble tryggere. Skuldrene sank. De begynte å lese og føre hundene sine bedre og fant seg stadig mer til rette i prøvesituasjonen.

Unghundene holdt søkskvaliteten for sitt premienivå dagen gjennom. Uten muligheter for fuglearbeid kom de ikke på premielisten denne gangen – men de fikk kanskje med seg noe enda viktigere fra sin første prøve:

Da tårene kom

Helgen ga også et øyeblikk som satte jaktprøvesporten i perspektiv.

Vi fikk oppleve en erfaren fuglehundfører motta sin aller første 1. AK. Da de modige tårene kom, satt hele kursgjengen og så på – og flere ble nok litt blanke i øynene selv.

Bak en jaktprøvepremie kan det ligge hundrevis av treningstimer, oppturer, nedturer, forventninger og drømmer. Våre ferske deltakere fikk se hvor mye dette faktisk kan bety.

Det handler om mer enn tall på et kritikkskjema. Det handler om forholdet mellom menneske og hund, arbeidet man legger ned – og gleden når alt endelig stemmer.

Fra kursgruppe til fuglehundvenner

Lørdag kveld avsluttet vi med jegermiddag sammen med resten av prøvefolket. Alle deltakerne fikk også diplom for gjennomført kurs og for å ha tatt steget ut på sin første jaktprøve.

Da vi startet i mai, ønsket vi selvfølgelig å lære bort dressur og forberede hundene. Men vi ønsket også å gi nye fuglehundeiere en trygg inngang til miljøet – og noen å dele interessen med.

Derfor er kanskje det aller hyggeligste resultatet det som har skjedd etterpå:

Noen av deltakerne har allerede meldt seg på sin neste jaktprøve.

Da føler vi at vi har lykkes. Og vi heier selvfølgelig fra første rad!

Kanskje en idé for flere?

For oss som instruktører har det vært utrolig givende å følge den samme gruppen gjennom flere måneder. Det gir tid til å bygge både ferdigheter, trygghet og fellesskap.

Tilbakemeldingene fra deltakerne gjør oss enda sikrere på at denne typen tilbud har en plass i fuglehundmiljøet.

Vi håper derfor at erfaringene våre kan inspirere andre instruktører, distrikter og klubber til å prøve noe lignende. Det finnes mange nye fuglehundeiere med både interessen og hunden – men som kanskje bare trenger noen som viser dem veien inn.

Man trenger ikke kunne alt før sin første jaktprøve.
Man trenger bare å våge å ta det første steget.
Gjerne sammen med noen.